Home Kronisk helse Spør en gang for mye.

Spør en gang for mye.

by tonjehval.com
0 comment

Hva hadde du svart hvis jeg nå hadde spurt deg: Hvordan kan du på best mulig måte forholde deg til mennesker som er kronisk syke? Kunne du svart meg uten å nøle? Jeg har vært kroniker nå i seks år og jeg hadde nølt selv. Finnes det noe riktig og feil svar her? Etter å ha snakket med flere i samme situasjon har jeg kommet frem til fem punkter vi kronikerer trenger å få dekket i hverdagen.

individuelle behov.

Vi har alle individuelle behov. Kanskje det er derfor dette temaet er så vanskelig å sette ord på? Det som gjør deg trygg kan gjøre meg utilpass. Det som gjør meg glad kan gjøre deg utslitt. Det som inspirerer meg kan være uinteressant for deg. Listen er lang.

Det er stor sjanse for at du og jeg kommer fra forskjellige miljøer, vi har forskjellige verdier, støtteapparatene våre er forskjellige, og vi har opplevd ulike ting her i livet som har formet oss som personer.

Det sier seg selv at dine behov nødvendigvis ikke møter mine behov når det kommer til hvordan vi ønsker at andre skal forholde seg til oss. Det er ikke mulig å lage en bruksanvisning som lærer deg hvordan du skal opptre rundt andre i ulike situasjoner. Det hadde vært til stor hjelp, men man hadde aldri klart å dekke alle sine individuelle behov.

Behovene som går igjen.

Min drømmesituasjon er at alle skal forstå bare ved å se på meg. «Jeg ser at du har vondt i dag, så jeg henter isposen og en sjokoladebit til deg». Som sagt så er det bare en drøm.

Etter å ha snakket med flere i samme situasjon er det fem punkter som går igjen. Som sagt er ikke dette noe fasitsvar, men en god pekepinn på hvor du som pårørende kan starte.

  • Vi ønsker at du skal behandle oss som et hvilket som helst medmenneske.
  • Vi ønsker at du skal spørre om vi vil være med ut gang etter gang selv om vi må avlyse i siste liten de fleste gangene.
  • Vi krever at du skal tro på alt vi forteller. Uavhengig av hvor dramatisk og oppdiktet det høres ut. Vi er som regel klar over dette selv, men samtidig er det vår virkelighet det er snakk om.
  • Vi ønsker at du spør en gang for mye hvis du er usikker på hvilket behov vi har den dagen. Heller en gang for mye, enn en gang for lite.

Formen kan ta en helomvending.

Det siste punktet og kanskje viktigste å ta hensyn til. Formen kan ta en helomvending i løpet av et minutt eller mindre. I det ene øyeblikket sitter latteren løst, samtalen går, og energien bobler i kroppen. I det neste blir det tungt å smile, hjernetåken slår til, og kroppen blir tung. Det blir helt stille.

Behovet for en samtale kan bli endret til et behov for at du bare er tilstede i rommet. Enten ved at man setter på en film, spilleliste, eller at man bare sitter i samme sofa uten å si så mye. Noen ganger er slike stunder gull verdt selv om det muligens kan virke til liten hjelp. Det er fortsatt et viktig behov vi trenger å få dekket.

Du vil også like: Fordommer, kan de bekjempes med åpenhet?

Du trenger ikke forstå så lenge du tror.

Dessverre er det altfor mange som ikke blir trodd eller tatt seriøst der ute.

Den timen hos legen som ender med en vond klump i magen uten noen videre oppfølging. Eller det familiemedlemmet du gruer deg til å møte fordi du vet hvilket kommentarer som kommer.

Jeg har vært der. Til slutt begynner du å tro på det som blir sagt. «Kanskje det bare er jeg som overdriver?» «Jeg må bare ta meg sammen så vil alt bli bedre.» «Hvis jeg presser meg litt ekstra nå så vil kroppen samarbeide bedre.»

Jeg har en regel som jeg lagde meg ganske tidlig i løpet. Du trenger ikke forstå hva jeg går igjennom så lenge du tror på det jeg sier.

Ikke noe bruksanvisning.

Dette er ikke bruksanvisningen som jeg nevnte tidligere i innlegget, ei heller en fasit på hva som fungerer i alle situasjoner. Ta tipsene til etterretning, og spør en gang for mye. Kanskje du får et svar du ikke har tenkt på tidligere?

Hvordan kan du på best mulig måte forholde deg til mennesker som er kronisk syke?

-T

Du vil også like

Leave a Comment

Tonje Hval
Hei! Her inne deler jeg tekster og bilder fra en hverdag som kronisk syk på godt og vondt. Tanker, meninger og erfaringer rundt temaet vil finne sin naturlige plass her inne. Er du kroniker selv, pårørende, eller bare ønsker å se mer av hvordan et liv som kronisk syk kan være så må du gjerne følge facebooksiden min: tonjehval.com for å få de siste oppdateringene først! For spørsmål eller forespørsler: kontakt@tonjehval.com
%d bloggere liker dette: